Av Line Henriette Hjemdal, Stortingsrepresentant for Østfold, KrF

Bioøkonomi innebærer at dagens forbruk av fossile karboner og andre ikke-fornybare ressurser, som metaller, reduseres og gradvis erstattes av biologiske eller biobaserte erstatninger. Kort oppsummert erstatter vi «sorte» med «grønne» karboner.

Johan C. Løken, en veteran innen norsk bioøkonomi, betegner dette som et columbi egg, fordi bioøkonomien løser flere utfordringer på en gang.

Store utfordringer

Jordens lagerressurser forbrukes i høyt tempo. Konsekvensene for miljø og klima blir stadig større og mer betenkelige. De grønne karbonene inngår i biosfærens karbonkretsløp. Ved økt biomasseproduksjon kan vi fange «fossilt» CO2. Forskning og teknologiutvikling vil øke mulighetene til å utnytte fotosyntesen og fotosyntetisk materiale.

Samtidig har bioøkonomi og tilhørende teknologier også betenkelige sider, og omleggingen som må til vil innebære store utfordringer, for eksempel innen genteknologi og medisinsk etikk. Likeledes blir det viktig at produksjon av biomasse ikke konkurrerer med og driver opp prisene på mat. Biomasseproduksjon har utfordringer knyttet til bærekraft, og det samme har biomasseindustrien. Disse utfordringene er det mulig å løse gjennom reguleringer og teknologi.

Omlegging av systemer

Bioøkonomien innebærer store omlegginger av internasjonale systemer så vel som nasjonale systemer. Energi vil genereres, transporteres og lagres på bærekraftige måter. Det kjøres allerede flere biler som går på etanol og bensin, el-biler og plug in-hybrider på norske veier. Disse bilene er begynnelsen på en endring vi alle kan se. Nye energi- og industrisystemer og andre handelsstrømmer, gir nye finanssystemer og valutaregimer. Dette ser vi ikke på samme måte som veitrafikk, men de innebærer like store endringer.

- Vi har store ressurser, gode kompetanse- og undervisningsmiljøer og en oppegående industri.

Likevel har vi i Norge til nå oversett omfanget av denne utviklingen. Dette har vi ikke mulighet til lenger. Olje- og kullindustrien vil utsettes for stadig større press, ettersom klimautviklingen og det globale klimadiplomatiet får økende internasjonal oppmerksomhet.

Det er i «våre» petroleumsmarkeder at det grønne skiftet har kommet lengst. I USA begynte omleggingen nasjonalt for vel 15 år siden. OECD anslår at bioøkonomien vil være Europas viktigste industri i 2050, og våre nordiske naboer leder denne omstillingen. Vi må omstille oss på rekordtid og utvikle ny, bærekraftig verdiskapingsevne.

Gode ressurser

Dette er mulig. Vi har store ressurser, gode kompetanse- og undervisningsmiljøer og en oppegående industri. Landbruket er storprodusent av biomasse og i fiske- og havbruk har vi store kompetansemiljøer og enda større muligheter til å produsere marin biomasse. Kyst og fjord kan atter en gang bli en viktig og bærekraftig infrastruktur for transport, produksjon og videreforedling av blå som grønn biomasse. Oljeklyngen vår har stor kompetanse og anlegg som gradvis kan omstilles til andre funksjoner og produkter. Renovasjonsbransjen er en stor leverandør av brun biomasse og er flere steder storprodusent av varme og biogass. Det er en god begynnelse!

Omstillingen fra et lite industriland til en stor oljeøkonomi på 1970-tallet, skjedde i tett samarbeid mellom industri og stat med bred politisk enighet. Det grønne skiftet kommer vi ikke utenom. Det vil innebære store omlegginger, men gir håp for en hel verden!