Jan Lohne Kommunikasjonssjef i AbbVie. Foto: PRIVAT

Nylig ble konferansen «A partnership for life» gjennomført i Forskningsparken i Oslo. Legemiddelindustrien (LMI) og AbbVie AS var sammen om initiativet om å skape en arena der norsk forskning møter den globale legemiddelindustrien og der målet er økt innovasjonsaktivitet og styrking av forskningssektoren i Norge. Konferansen hadde mer enn 80 engasjerte møtedeltakere.

Globalt og lokalt

Norge har flere lovende bioteknologi- og farmasivirksomheter. De aller fleste av disse er små, og trenger blant annet kapital og gode rammevilkår for å bringe ideer og forskningsresultater gjennom en lang kommersialiseringsprosess. En ny global utviklingstrend, der åpen innovasjonsmodell og samarbeid benyttes, gir norske oppstartsselskaper større mulighet for å lykkes. Konferansen er et godt eksempel på nettopp den nye modellen, der global farmasiindustri satser på samarbeid med lokale forskningsmiljøer og sentraliserer forskning i egen regi.

Norge bør ha som ambisjon å være blant topp 10 i bioteknologi og topp 5 i global konkurranseevne.

Norge trenger fremvekst av nye næringer, og helseindustrien er utvilsomt en kunnskapsintensiv næring med stort vekstpotensial. Så at store internasjonale legemiddelfirmaer viser interesse for de norske forskningsmiljøene er ikke bare bra for enkeltselskaper, men vil også øke kunnskapen innen den norske farmasiindustrien.

Norge mangler ambisjoner

– Norge bør ha som ambisjon å være blant topp 10 i bioteknologi og topp 5 i global konkurranseevne, sier daglig leder Tiago Rodrigues i AbbVie.

Han mener at dette bare kan oppnås ved et bredt partnerskap mellom myndigheter, helsetjeneste, akademia og industri.

– På listen over de mest innovative landene innen bioteknologi er Norge på en 22. plass, og på World Economic Forums indeks for global konkurranseevne er Norge på en 11. plass. Det er ikke dårlig, men heller ikke spesielt bra.

Han tror hverken AbbVie, LMI, myndighetene, akademia eller helsetjenesten kan klare dette alene. «A partnership for life» må være nettopp det – et partnerskap – og potensialet i samarbeidet går utover gjensidig fortjeneste for legemiddelselskaper.

– Når den globale legemiddelindustrien nå retter søkelyset mot små forskningsmiljøer, betyr det ikke bare muligheter for enkeltselskaper, men også en stor mulighet for å utvikle en ny kompetanseindustri i Norge, sier Rodrigues og fortsetter:

– I tillegg til forskningskapasitet, er det flere faktorer som spiller inn for å bygge et sterkt biotek-miljø. Det ene er kommersialiseringsevne, samt en sterk kjerne av erfarne mennesker og nettverk. På dette området kan multinasjonale selskaper også gi et sterkt bidrag.

Næringslivet viktig

Stortingsrepresentantene Else-May Botten (Ap) fra Næringskomiteen og Kristin Vinje (H) fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen innledet også på konferansen.

– Prosjektet har gitt mange spennende diskusjoner, men nå er det viktig at vi lander den nasjonale strategiprosessen HelseOmsorg21 på riktig måte, sa Botten.

Vinje på sin side fokuserte på at regjeringen mener at innovasjon innen helse og omsorg skal være et satsingsområde på vei mot en mer diversifisert norsk økonomi, noe som også er i overensstemmelse med regjeringens tiltredelseserklæring. Hun fremhevet også at regjeringen prioriterer 390 millioner kroner mer til innovasjon innenfor helse og eldreomsorg.

Skal man lykkes med utvikling av en ny kompetanseindustri innenfor helse, er det bred enighet om at det må legges til rette for samspill mellom forskere og næringsliv på politisk nivå. Forskningsrådet peker på at virkemiddeltilbudet innenfor helse er bredt, men at man har få rettede virkemidler for utvikling og kommersialisering. Her kan næringslivet spille en avgjørende rolle, mens myndighetene må legge til rette for innovasjon gjennom bærekraftige rammevilkår, noe som bransjen ønsker skal omtales i den kommende legemiddelmeldingen.