- Dette er en behandlingsstrategi som vi allerede vet virker, forteller leder ved senteret, professor Johanna Olweus.

- Utfordringen er imidlertid å finne gode mål for missilene. På det området har vi nå kommet et godt stykke videre.

Målrettet behandling

Kroppen er i utgangspunktet godt rustet med immunceller og evnen til å produsere antistoffer for å bekjempe infeksjonssykdom, fordi immuncellene oppfatter bakterier og virus som fremmede og farlige. Problemet med kreft er at selv om immuncellene kan oppfatte kreftcellene som fremmede, oppfattes de ofte ikke som farlige fordi kreft kan utvikles uten betennelse, forklarer Olweus.

- En nøkkel til å finne det som kan bli en effektiv behandlingsform vil være å finne ut hvilke mål kroppens immunceller selv gjenkjenner i kreftcellene. Da kan vi lage gen-missiler som rettes mot de samme målene og sette disse inn i pasientens egne immunceller. Når slike genetisk modifiserte immunceller settes tilbake pasienten kan de angripe kreften (illustrasjon).

En ny metode

Når kroppens immunforsvar går til aksjon, skjer det ved hjelp av immunceller og antistoffer. Å finne frem til hvilke mål immuncellene retter seg mot i angrepet, er vanskelig fordi alternativene er så mange. Antistoffer gjenkjenner proteiner, som det finnes langt færre av enn peptider, som immuncellene gjenkjenner. Og en av partnerne i K.G. Jebsen senteret, forsker Fridtjof Lund-Johansen ved Oslo universitetssykehus, har utviklet en helt ny metode der vi kan bruke serum – altså den væsken som blir igjen når blod koagulerer  – til å finne disse målene. Vi kan nå teste 10 000 potensielle mål på noen timer med denne avanserte metoden.

- Immunceller modifisert med gen-missiler har allerede vist seg å kurere enkelte former for leukemi, der man har funnet gode mål som bare finnes på celletypen som kreften utgår fra, men ikke på andre celler. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne tilsvarende gode mål for andre kreftformer. Når vi nå kan benytte serum for å avdekke hva immunsystemet reagerer mot, kan det representere et stort framskritt i jakten på nye mål for immunterapi mot kreft, avslutter professor Johanna Olweus.