Gode forskningsresultater på områder som kreft, nevrologi og ultralyddiagnostikk, og glimrende helseregistre og biobanker, gjør at Norge definitivt kan ta en viktig rolle i den globale helseindustrien.

Forskningsrådet har registrert en imponerende aktivitet i oppstartsselskaper og økende interesse fra norske og internasjonale investorer og industri, og anser potensialet for bedre pasientbehandling, verdiskapning og arbeidsplasser for å være reelt og lovende.

Helsenæringen kan gi ti tusen nye arbeidsplasser

Forskningsrådet bidro med 1,5 milliard kroner til prosjekter relatert til helsesektoren i 2015, og er med på å avlaste risikoen for bedrifter som driver forskning og utvikling (FoU) innen helse. Ifølge Menons rapport "Verdiskaping i helsenæringen", var totalinvesteringene i FoU i helsenæringen over 2,5 milliard kroner i 2015, og støtte og skatteinsentiver håndtert av Forskningsrådet utgjorde nær 30 prosent av dette.

Fjorårets omsetningsvekst i helsenæringen var på 11 prosent, og næringen eksporterte for 20 milliarder kroner. Bare siden 2004 har verdiskapingen økt med 65 prosent, og i 2014 utgjorde helsenæringen nærmere ti prosent av norsk økonomi når man ser bort fra olje og gass.

Vi deler NHOs synspunkt om at helsenæringen kan gi ti tusen nye arbeidsplasser, og samtidig bidra til å løse noen av de store helseutfordringene.

Hvordan kan helsebedriftene lykkes?

Bedriftene sier selv at manglende tilgang til risikokapital og test- og pilotmuligheter er flaskehalser for utvikling. Forskningsrådet kan bidra til at forskere og innovatører lykkes, ved at de får tilgang på utstyr, laboratorier, testarenaer og gode nettverk.

For å øke innovasjon og verdiskaping i helsenæringen, skal Forskningsrådet fordele inntil 45 millioner kroner til FoU innen tidligfase-produksjon. Ved å tilrettelegge for utviklingsarbeid og produksjon i Norge, kan det skapes arbeidsplasser, og vi kan sikre oss den store verdiskapingen som ligger lenger ut i næringskjeden.

I tillegg vil riktig bruk av Norges gode helseregistre og biobanker skape store muligheter til å fremskaffe ny kunnskap, som igjen kan forebygge sykdom og gi oss persontilpasset behandling.

Viktig med støtte til bedrifter i oppstartsfasen

Regjeringen har sørget for flere tilskudds- og fondsordninger for selskaper i tidlig fase, og Forskningsrådet gir støtte for å få forskningsresultater frem og ut i markedet. Dette inkluderer også støtte til bedrifter i oppstartsfasen, der private investorer kan oppfatte at risikoen er for høy. Helseinnovasjon er ofte svært krevende, med lange, risikofylte og kapitalkrevende utviklingsløp. Mange land har gode ordninger for å trekke privat kapital til den tidlige fasen, gjerne via skatteinsentiver. Det er noe å tenke på, også for Norge.

 

Av Anne Kjersti Fahlvik, innovasjonsdirektør i Norges forskningsråd.