Av Håkon Haugli, adm. dir. for Abelia

Den fjerde industrielle revolusjon med automatisering, datautveksling og nye produksjonsteknologier krever politisk ledelse og aktivt samspill med kunnskaps- og teknologinæringslivet. I tillegg til vårt behov for omstilling, står vi midt i et kraftig teknologiskifte. 40 prosent av alle dagens arbeidsoppgaver kan være automatisert om få år. Mange jobber vil endres radikalt, mange vil forsvinne helt.

Det finnes allerede 1,4 millioner industriroboter i verden og det vil bli flere. En Tesla settes sammen av 160 roboter. Smart programvare og roboter har allerede erstattet mange oppgaver som gjøres i bakerier, industrien og på byggeplasser. Nå kommer robotene som bidrar i apotek, advokatfirmaer og finansinstitusjoner.

Automatisering og robotisering, tingenes og tjenestenes internett, algoritmer og kunstig intelligens, store datamengder og delingsøkonomi er deler av den fjerde industrielle revolusjon. Både hver for seg og til sammen vil disse forholdene endre spillereglene.

Over lang tid har oljesektoren absorbert mange av arbeidsplassene som har blitt borte i annen industri i Norge. Slik er det ikke lenger. Oljesektoren nedbemanner, og det vil få ringvirkninger utover sektoren selv.

Potensial for utvikling utenfor byene

Tyskland, Kina og India er eksempler på land som har satt i gang store prosjekter for å kunne ligge i forkant i den fjerde industrielle revolusjonen. Vårt naboland Sverige er i ferd med å gjøre det samme. Målet er å skape flere millioner nye arbeidsplasser. EU-kommisjonen vil øke industriens andel av brutto nasjonalprodukt fra 15 til 20 prosent innen 2020. I denne perioden skal EU og europeisk industri bruke 23 milliarder euro for å gjøre Europa ledende i den fjerde industrielle revolusjon.

Regjeringens varslede industrimelding gir oss anledning til å gjøre lignende grep. For å henge med må Norge både bygge videre på det vi kan godt og satse offensivt på det som kan gi nye muligheter.

Mange norske bedrifter er godt i gang. Bedriftene Rocketfarm, Highsoft og Enoro i Sogn og Fjordane er alle ledende på ulike områder i den digitale økonomien. De er tre av mange eksempler som synliggjør potensialet for utvikling av nytt næringsliv utenfor de store byene.

Sikre fremtidig velferd i Norge

Norges hovedutfordring er ikke primært å få flere gründere, men å få skalert opp nye virksomheter til globale vekstbedrifter.

For det første må vi etablere grunnleggende forutsetninger gjennom bedre digital forståelse, tilgang til kapital i tidlige faser for nye bedrifter, velfungerende koplingsarenaer mellom eksisterende og nytt næringsliv, og at vi gjør det attraktivt å etablere, eie, rekruttere til og drive virksomhet fra Norge.

For det andre må vi utvikle løsninger som svarer på de store globale utfordringene, enten det er helse- og velferdsteknologi, teknologi for miljøriktig utvikling og bruk av energi, eller annen miljøteknologi. Klima og helse er ikke bare samfunnsutfordringer – det er også et enormt markedspotensial.

For det tredje trenger vi en effektiv og brukervennlig offentlig sektor som gjør det attraktivt for kunnskapsbasert og automatiserbar industri å flytte virksomheten til Norge.

Den brede oppslutningen om velferdsstaten er et gode for Norge. Velferden er et resultat av at de skatte- og eksportinntekter næringslivet bidrar med. Å utvikle en oppdatert industripolitikk handler ikke om å imøtekomme bedriftenes kortsiktige behov, men om å sikre fremtidig velferd i Norge. Vi har gode forutsetninger, men det industrielle veikrysset kommer nærmere i full fart.