Å ta riktige valg for fremtiden – å møte både de tunge, langsiktige trendene og de brå kastene – krever innovasjon og nytenkning. Regjeringen jobber for enklere regler, mindre byråkrati og for skatte- og avgiftslettelser. Vi har nedsatt en produktivitetskommisjon og en grønn skattekommisjon. I tillegg satser vi på samferdsel og infrastruktur i statsbudsjettet – og ikke minst, vi gir et løft til kunnskap, forskning og innovasjon.

I sommer hadde oljeprisen en historisk topp på 115 dollar fatet, i starten av 2015 var den nede i under 50 dollar. Bidrar det dramatiske oljeprisfallet til økt fokus eller større hastighet på regjeringens arbeid med innovasjon?

– Vi har alltid visst at oljeaktiviteten vil avta. Det siste halvåret har vært turbulent. Fallet vi nå opplever vil utvilsomt påvirke utviklingen av norsk økonomi i årene som kommer. Uansett oljepris skal vi satse på fornyelse og innovasjon. Når aktiviteten i oljesektoren avtar, kan eksportnæringer og andre næringer få lettere tilgang til kompetanse, arbeidskraft og markeder.

Er det spesielle bransjer hvor man tror at innovasjon blir spesielt viktig i årene som kommer?

– Det å spå om fremtiden er en krevende øvelse. Fremtidens bedrifter må skapes av næringslivet selv, gjerne i samspill med innovasjonsmiljøer og forskningsinstitusjonene. Regjeringen skal legge til rette for at bedriftene selv kan velge hva de vil satse på. Nøkkelen er gode rammevilkår for hele næringslivet.

Hvordan er Norges muligheter til å hevde seg internasjonalt ved å satse på innovasjon? Har vi spesielle rammebetingelser som gjør at vi har fortrinn for å lykkes?

– Norske bedrifter hevder seg godt i utlandet, på en rekke områder. Vår subsea- og maritime næring konkurrerer blant annet helt i verdenstoppen. Et viktig fellestrekk, og et viktig fortrinn, er at våre bedrifter har høy kompetanse på det de gjør. Det gjør at vi leverer tjenester og produkter av høy kvalitet, og vi jobber effektivt.

– Så vet vi at konkurransen globalt blir tøffere hele tiden. Derfor må vi ruste næringslivet slik at det hevder seg like godt, og gjerne bedre, i fortsettelsen. Regjeringen satser derfor på områder som styrker konkurransekraften til norske bedrifter, blant annet ved at vi så tydelig prioriterer kunnskap og innovasjon. Norge er et høykostland, så vi kan ikke konkurrere på timelønn, men vi kan virkelig konkurrere på kunnskap og teknologi.

Hvilke ambisjoner har regjeringen når det kommer til innovasjon, og hva slags virkemidler er tilgjengelige?

– Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av Europas mest innovative land. I dag ligger vi sånn midt på treet, så vi har en jobb å gjøre. Og vi er i gang. Vi gjennomgår nå alle innovasjonsprogrammer som staten forvalter, slik at vi vet effekten av midlene vi bruker. Men vi har samtidig prioritert betydelige økninger på programmet som setter bedrifter bedre i stand til å drive forskning og utvikling i forskningsinstitusjoner. Vi styrker blant annet BIA-programmet, Skattefunn, Miljøteknologiordningen og Etablerertilskuddet. Felles for de næringsrettede forskningsprogrammene regjeringen har styrket, er at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet. Regjeringen styrker programmene og ordningene som vi vet virker. Vi skal også møte behovet for omstilling med en positiv innstilling. Norsk næringsliv har mange spennende muligheter.