I Norge kaster vi veldig mye mat. 100 000 brød havner i avfallet hver eneste dag, og vi har nok også lett for å kvitte oss vel raskt med slappe grønnsaker, litt tvilsom melk og varer som har gått forbi ”best før-datoen”. Vær imidlertid klar over at ”best før” slettes ikke behøver å bety dårlig etter.

Blir ikke syk

– Datoen som står etter ”best før”-merket er en garantidato som betyr at varen har optimal kvalitet i tidsrommet frem til denne datoen. Det er ikke en mattrygghetsdato, slik tilfellet er med matvarer som merkes med ”siste forbruksdato”, sier kommunikasjonsansvarlig i Matvett, Anne Marie Schrøder.

Du blir altså ikke syk av å smake eller lukte på disse produktene for å avgjøre om de fortsatt kan spises eller drikkes, så Schrøder anbefaler sterkt å ta sansene i bruk før du kaster noe.

– Butikkene har til og med lov til å selge produkter som har passert sin ”best før-dato”. Dette skal kun ses på som en veiledende dato, sier hun.

Ha oversikt

Det første tipset til deg som vil redusere matsvinnet hjemme er å planlegge innkjøpene bedre. Da får du ikke så mye i kjøleskapet om gangen og kan spise frisk mat hele tiden.

– Maten er jo tross alt aller best når den er fersk, sier Schrøder.

Plasser alltid maten med kortest holdbarhetsdato lengst frem i kjøleskapet slik at du bruker denne først.

– Du bør alltid sørge for å ha god oversikt i kjøleskapet. Grupper matvarene etter om de er meieriprodukter, fisk, kjøtt eller frukt og grønt, og ha gjerne et brett eller en skuff der du plasserer alt pålegget, legger hun til.

Renhold og temperatur er også viktig. Kjøleskapet skal vaskes regelmessig, og temperaturen bør holdes mellom to og fire grader.

– Tenk også gjennom hvor du plasserer de ulike produktene. Fisk og kjøtt trenger lavest temperatur, og disse matvarene bør derfor plasseres nederst i kjøleskapet med mindre kjøleskapet er inndelt i soner, sier hun.

Dette står eventuelt i bruksanvisningen.

Restedag hver torsdag

– Jeg anbefaler videre å innføre en restedag hver uke. Denne dagen kan du ha buffet og bruke opp restene fra hele uken. Torsdag er gjerne en dag som passer godt, for da blir kjøleskapet tømt før dere gjør innkjøp på fredag, sier hun.

Ta også en kikk på grønnsakene i kjøleskapene. Har du for eksempel en litt slapp purre der inne, kan denne brukes på restematdagen.

– Det er smart å tenke litt alternativt. En slapp tomat kan godt brukes i pastasaus, en brun banan smaker helt fint i smoothies og den litt sure melken kan gjerne brukes i vaffelrøre selv om du ikke vil drikke den, sier hun.

Bruk sansene

Hva du ser etter når du skal vurdere matvarene dine varierer noe. Du kjenner godt dersom melken lukter surt, og når du knekker et egg, er det heller ingen tvil om hvorvidt det er råttent eller ikke.

– Osten får etter hvert hvite flekker, men dette er ikke mugg. Det er først når den grønne muggen dukker opp at den begynner å bli dårlig. På hard ost kan muggen skjæres bort, mens den myke osten må kastes, sier hun.

Hele kjøttstykker bør kastes når de blir gråaktig, slimete og lukten endres, og når det gjelder frukt og grønt er det som regel lett å vurdere. Det er imidlertid helt greit å gi den slappe isbergsalaten et isbad for å se om den blir finere da før du kaster den.

– Når det gjelder brød finnes det utallige bruksområder når dette begynner å bli tørt. Du kan for eksempel lage krutonger eller ostesmørbrød, ha det i supper eller lage brødpudding, så det er ingen grunn til å bidra til at flere tørre brød kastes, sier hun.