Omlag 1500 satellitter er til enhver tid i omløp rundt jorda. Vi har blitt avhengige av signalene de sender ut, som blant annet gir oss GPS-posisjoner og tv-signaler, og avdekker oljesøl og fare for naturkatastrofer.

– Norges første telemetristasjon ble etablert i Tromsø for femti år siden. Da den mottok signaler fra den første europeiske satellitten 17. mai 1968, var stasjonen den eneste i verden av sitt slag som hadde en digital datamaskin tilkoblet, forteller Arvid Øvergård, tidligere stasjonssjef for Tromsø Telemetristasjon.

– SAM II-maskinen gjorde at vi kunne betjene satellittene på en helt ny måte, og sammen med gode kommunikasjonslinjer til sentrale deler av verden ble stasjonen meget godt kjent og benyttet av romorganisasjoner både i USA og Europa, sier han.

Dekker hele verden

Stasjonen i Tromsø ble fundamentet i Kongsberg Satellite Services (KSAT), som ble etablert i 2002 og som har som hovedoppgave å kommunisere med satellitter, samt å bruke radarbasert satellitteknologi for maritim overvåking. I dag har KSAT 20 basestasjoner over hele verden, fra Longyearbyen i nord til Dronning Maud Land i sør, og tar imot signaler fra over 100 satellitter.

– Vi er ledende på dette området, sier Rolf Skatteboe. Han er direktør for KSAT, og forteller at 93 prosent av satellittinformasjonen de leverer går til det utenlandske markedet, slik som NASA, Den Europeisk Romorganisasjonen og andre kommersielle satellittoperatører.  

– NASAs administrerende direktør har vært i Longyearbyen, det samme har generalsekretæren i FN. Vi betjener de aller fleste offentlige romorganisasjoner i verden, fra Europa og USA til India, Korea og Japan, forteller Skatteboe.

Informasjonen som mottas fra satellittene har stor samfunnsnytte, og brukes blant annet til å kartlegge havoverflaten for å spore oljesøl eller oppdage ulovlig fiske.

– Ulovlig fiske et stort problem, og mange av landene som er mest utsatt har ikke midler eller kapasitet til å overvåke egne områder. Da kan kartleggingsbilder fra en satellitt være viktig. I tillegg brukes signaler fra satellitter til planlegging av infrastruktur og landbruk. Det er mye som er lettere å få oversikt over fra avstand, sier Skatteboe.

De siste årene har det i tillegg kommet en rekke kommersielle aktører, slik som Google, som også får informasjon fra de norskeide bakkestasjonene.

– I dag kan du jo få satellittbilder fra hele verden. Alle bildene fra Google Earth er for eksempel lest ned fra KSAT-stasjoner, sier han.

Fremtidens satellitter

Frem til et par år siden var satellitter svært store og kostbare å bygge. Nå lages det derimot flere og flere mikrosatellitter, som gir billigere data fra flere steder.

– Det skjer utrolig mye spennende og innovativt i rommiljøet. Det siste nå er Oneweb som ønsker å skyte opp 680 satellitter for å gi internettilgang til hele verden. Se for deg at alle mennesker hadde hatt internettdekning til enhver tid, sier Skatteboe.

Han tror antallet satellitter vil fortsette å øke i fremtiden, og at de vil gi informasjon som i enda høyere grad vil kunne hjelpe oss med global ressursplanlegging og miljøforvaltning. 

– Romindustrien er en voksende industri, og nå som vi diskuterer hva vi skal leve av i Norge etter oljen, så tror jeg nettopp denne industrien vil utvikle seg til å bli en viktig bidragsyter.