Når aktiviteten på den internasjonale romstasjonen avsluttes om cirka ti år kan det bli snakk om bemannet forskningsstasjon på månen, å sende astronauter til Mars, eller kanskje en ny romstasjon rundt månen.

– Verdens romnasjoner er i diskusjon om hva som bør bli det store nye fellesprosjektet etter romstasjonen. Svaret er ikke kjent, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.

– Fra norsk side ser vi på hva det er av norsk kompetanse og teknologi som kan gi verdifulle bidrag, interessante roller og oppgaver inn i neste generasjon romfart.

Alternativene består i å videreføre eksisterende roller og å vurdere andre oppgaver på nye områder. Det kan være naturlig å trekke sammenligning mellom subseaområdet og de vanskelige forholdene i rommet. Man kan se for seg et stort potensial for teknologioverføring.

Aktiv på romstasjonen

På romstasjonen er Norge allerede aktiv deltaker. Trondheim huser et av kontrollsentrene som styrer eksperimenter om bord på romstasjonen, og forskere fra CIRiS ved NTNU studerer hvordan planter gror i vektløshet. Her samarbeides det med industribedriften Prototech i Bergen. På lang sikt kan det muliggjøre dyrking av mat i verdensrommet. Det kan også gi synergieffekter for matproduksjon på jorden.

– Dette er et område hvor norske forskere og ingeniører kan gi viktige bidrag i fremtiden, hevder Wahl.

SINTEF har utviklet et avansert instrument, ANITA, som måler luftkvaliteten inne på romstasjonen. En ny versjon er under utvikling. Går det bra, vil luftmåling på fremtidige romfartøy og rombaser kunne skje med norsk ekspertise.

Et avansert instrument, ASIM, bygges ved UiB i samarbeid med utenlandske forskere. ASIM skal måle lyn og gammaglimt som slår oppover i atmosfæren fra tordenvær. Det skal monteres på utsiden av romstasjonen, antagelig i løpet av 2017.

Norsk AIS-teknologi er også plassert på romstasjonen for overvåkning av skipstrafikk. Her testes ny programvare for AIS-instrumenter som senere skal fly på AIS-satellitter.

Teknologioverføring

– Mest spennende akkurat nå er en norsk bakkeradar som skal til Mars med NASA, fortsetter Wahl.

Et team som ledes fra Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller skal levere en georadar, RIMFAX, til NASA-roveren som skal til Mars i 2020. Dette instrumentet skal kartlegge geologiske forhold under bakken. En annen versjon av instrumentet bygges nå i Frankrike for ESAs rover ExoMars som skal til Mars i 2018 eller 2020. Georadar er en norsk spesialitet som kan få nye roller på månen og Mars.

– Det er de områdene vi allerede er gode på. Spørsmålet er hva som kan komme inn som nye ting vi ikke har gjort før, sier han.

Noe av det mest spennende skjer i Stavanger der Zaptec utvikler boreteknologi for ESA til bruk på Mars, måner eller asteroider. Plasmadrillen drives med høyspent elektroniske pulser. Zaptec har også laget en tilhørende transformator.

– Det kan ha industrielle ringvirkninger for alt fra å lade bilbatterier til solenergi, påpeker Wahl.

– Noe av filosofien til Norsk Romsenter er at romvirksomhet er meget kostbart, det gjelder derfor å oppnå mest mulig synergi mellom romfart og andre markeder.