- På 1970-tallet ble de første satellittene for landkartlegging og meteorologi skutt opp. I 1991 fikk vi den første radarsatellitten som kan gjøre observasjoner gjennom skylaget, og i hele perioden har vi sett en kontinuerlig utvikling både innen teknologien som brukes, men også i antallet satellitter, forteller Jan-Petter Pedersen, Development & Strategy i Kongsberg Satellite Services (KSAT).

- Trenden er at satellittene gir oss data med stadig bedre oppløsning, slik at vi kan gjøre observasjoner i flere kanaler samtidig, samt at det kommer flere satellitter slik at vi får bedre tilgang til data, fortsetter han.

Jordobservasjon og navigasjon

I forhold til hvor lite landet vårt er, ligger vi langt fremme innen satellitteknologi. På Svalbard har for eksempel KSAT etablert verdens største nedlastningsstasjon for satellitter, og opererer i tillegg 15 andre nedlastningsstasjoner over nesten hele verden for å få satellittdata raskt til kundene. Norge er også blant de største brukerne av dataene til operasjonelle formål.

- En av de viktigste oppgavene våre er å detektere og rapportere oljesøl til sjøs. Vi startet overvåking av alle de europeiske havområdene i 2006, men i dag har vi havovervåking over hele verden, sier Pedersen.

- Vi har også mulighet til å finne kilden til oljesølet, og der kommer AIS inn, tilføyer Stig Erik Christiansen som er Project Manager i Kongsberg Seatex, og fortsetter:

- AIS er et automatisk identifikasjonssystem som viser posisjonen til skip på alle verdenshavene. Systemet er viktig for skipstrafikken, men ved å kombinere AIS data med informasjonen fra oljedeteksjon kan vi også identifisere miljøsynderen. AIS benyttes også til å overvåke fiskeriflåten og til å avdekke ulovlig fiske.

- Norsk jordobservasjon har vært mest fokusert mot maritim sektor, men vi tar i bruk dette også til å overvåke områder som det utstabile fjellpartiet «Mannen» fra satellitt. Med satellittovervåking kan vi dessuten dekke mye større områder og kanskje finne nye ustabile fjellpartier som vi ikke kjenner til i dag, sier Pedersen.

Kongsberg Gruppen dekker hele verdikjeden

EUMETSAT er den europeiske organisasjonen som er ansvarlig for operasjon av meteorologiske satellitter. Norge har en betydelig rolle også her med å laste ned og analysere data. Nå skal flåten av meteorologiske satellitter fornyes med neste generasjons satellitter. Kongsberg Gruppen har nettopp signert en større avtale med ESA/EUMETSAT om å levere komponenter til disse satellittene.

Det viser at Norge har et fagmiljø som er langt fremme innen space.

- For Kongsberg Gruppen og Norge er tjenesteleveranser en viktig del av virksomheten, men en betydelig del av romvirksomheten vår er også å utvikle og levere sentrale og kritiske komponenter og utstyr til både satellitter og bæreraketter. Dette er state-of-the art teknologi med ekstreme krav til ytelse hvor vi har hatt betydelig spinn-ut til andre forretningsområder og virksomheter. I Kongsberg Gruppen har vi de siste årene hatt en betydelig vekst på leveranser av utstyr til kommersielle telecomsatellitter, navigasjonssatellitter, jordobservasjon og vitenskapssatellitter. Mangfoldet i Kongsberg Gruppen sin virksomhet mot rom er stort. Vi dekker hele verdikjeden fra oppskytning av satellitter, satellittleveranser, styring av satellitter, nedlasting av satellitt data og foredling av satellittdata og tjenester, sier Stig Sælebakke som er salgssjef for Kongsberg Space & Surveillance.

Europeiske satellittprogrammer

Copernicus er navnet på et stort europeisk satellittprogram som vil gjøre bilder, miljø- og klimadata gratis tilgjengelig for alle. Dette åpner for mange potensielle bruksområder og kan komme til å skape mange nye næringer. Norsk industri har i dag betydelige kontrakter for leveranse til Copernicus-satellittene gjennom Norges deltakelse i ESA-delen av programmet og den innledende driftsfasen. KSATs stasjon på Svalbard vil være en av hovedstasjonene for nedlesing av data fra Copernicus-satellittene.

- Kongsberg Gruppen har også vært med i utviklingen av satellittnavigasjonsprogrammet Galileo hvor vi både har levert utstyr til bakkestasjoner og teknologi til selve satellitten. Det viser at Norge har et fagmiljø som er langt fremme innen space, avslutter Stig Erik Christiansen.