Det vakte oppsikt da regjeringen i sitt opprinnelige statsbudsjett for 2015 gikk inn for å droppe støtten til romprogrammet Copernicus, der Norge har vært bidragsyter siden programmets oppstart i 2000. Bare to år i forveien var det bred politisk enighet i Stortinget om å delta i det samme programmet, en storstilt satsing for ressursforvaltning, klimaovervåkning og sivil sikkerhet.

Den som trodde at romfart og Norge hadde lite med hverandre å gjøre, fikk seg kanskje en vekker. For plutselig hadde vi en norsk debatt om rompolitikk i hendene. Miljøvernere, teknologioptimister og industritilhengere dannet felles front: Meteorologisk institutt, Kystverket, Polarinstituttet, Nansen-senteret i Bergen og Norut i Tromsø, for å nevne noen. Alle reagerte med like porsjoner forundring og oppstandelse. «I et ellers offensivt forskningsbudsjett er dette en underlig prioritering», skrev en himmelfallen Kristin Skogen Lund, Administrerende direktør i NHO, i Dagens Næringsliv.

Overrasket

– Jo da, jeg ble også overrasket, sier avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter, Terje Wahl.

– Men at noen ved Norsk Romsenter blir skuffet over at det ikke satses på romfart, har jo liten politisk gjennomslagskraft.

– Som å gråte for sin syke mor?

Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter. Foto: Trude Eng

– Nettopp. Derfor var det gledelig å se den store mobiliseringen. Det var et tegn på og en forsikring om samfunnsnytten til det vi driver med, svarer Wahl.

Denne samfunnsnytten kan beskrives langs flere dimensjoner. Dataene fra Copernicus skal dekke forvaltningsbehov innen sikkerhet og beredskap, myndighetsutøvelse og miljø- og klimapolitikk. I tillegg kommer synergieffektene for norsk industri. I OECD-rapporten «The Space Economy at a Glance 2011» kom den norske ringvirkningsfaktoren på 4,7.

– Det betyr at norsk romindustri i snitt har generert 4,7 kroner per investerte krone siden Norge ble medlem i en europeiske romorganisasjonen (ESA) i 1987, forklarer Wahl. 

Samfunnssikkerhet og atmofæriske tjenester

Dagens miljøutfordringer setter store krav til kunnskapsinnhenting. Sentinel-1, den første av de nye miljø- og klimasatellittene, ble sendt opp i april i fjor. De tre neste satellittene skal blant annet holde øye med miljøgasser i atmosfæren, havoverflatetemperatur, algeoppblomstring, havnivå, havstrømmer og utbredelse av sjøis. På land kartlegges skredfare, vegetasjon og skogareal.

– Europa er nå verdens ledende region når det gjelder operativ miljøovervåking fra satellitter, og vi har vært med å bygge de første satellittene. Sånn sett ville det vært rart å trekke seg ut nå, når programmet omsider er i gang, sier Wahl, og minner om at Norge er blant de landene som får «mest valuta for pengene».

– Siden de fleste satellittene i dette programmet vil gå i polare baner, vil norske områder kunne dekkes oftere enn områdene lenger sør i Europa.